Nydelig i Nybygda

Lørdag ble det et skirenn på meg igjen. Ikke helt planlagt etter ei tung uke med stor belastning både fysisk og psykisk. Det var det drøyt 20 km lange Furnesåsen rundt i Nybygda som stod på terminlista, og i ettertid angret jeg ikke på den etteranmeldingen. Det ble nemlig både en nydelig og trivelig dag i Nybygda.

Fetter Jan Erik og klubbkompis Rune hadde allerede avtalt samkjøring så det var bare å "joine", og før det  lysnet av dag var vi i farta alle tre. Starten gikk nemlig så tidlig som kvart på ti pga. at Furnesrennet for de yngre skulle gå senere på dagen. Det var nesten så jeg fikk litt Birken-stemning der vi tuslet ut av bilen og gjennom Ole-(Ellefsæter)parken  i grålysningen for å hente startnummeret.

Skepsisen til forholdene med temperaturer så vidt på plusssida hjemme, ble fort borte da vi nærmet oss Nybygda 400 moh. Et par-tre minusgrader, lett skydekke og nyoppkjørte spor etter gårsdagens varmegrader og nattens vind gjorde smørejobben grei. Swix VR 45 eller tilsvarende fungerte fint med mine ellers helt uberørt ski fra Budorrennet 14 dager tidligere.

Furnesåsen rundt har vært en kraftprøve i tidligere tider har jeg fått høre, men i den 20. utgaven var det først og fremst starten med 150 høydemeter opp på de to første som er tøffe. Ellers er det mye staking og en tilsvarende tøff nedkjøring mot mål.

Drøyt 100 stod sirlig oppstilt på geledd da starten gikk, og jeg stresset bevisst ikke unødvendig fra start denne gangen heller. Her ville pulsen gå rett i taket, så jeg prøvde å finne rytmen i diagonal og delvis i fiskebein på min plass i køen.

Oppe ved Vollkoia etter 3 km var Rune og jeg i følge med flere kjente rygger i sikte. Han er hard på stakinga, men jeg greide i motsetning til i Romjulsrennet å henge meg på'n. I noen slake bakker fikk også noen meter, og ganske snart innhentet jeg både Ole Martin som også er mer enn en habil staker samt en annen løper. I en skarp høyre sving tok jeg så inner'n på klubbvenninna og totalvinner, Lin Iren, som slo meg klart ved forrige anledning i Budorrennet. Dette så ut til å bli en god dag likevel, selv om jeg ikke følte meg særlig kvikk, nei nesten ustø i diagonalgangen.

Med Rune noen meter bak halvveis. (Foto: Stein Arne Negård)

Rune, Ole Martin og en til dannet en gruppe på den siste lette mila, men i sistnevntes forsøk på å stake inn gruppa foran, måtte jeg slippe de to første og konsentrerte meg om å holde Rune bak. Jeg hadde prøvekjørt utforkjøringa i oppvarminga og kunne satse ganske friskt. Rune var litt forsiktig og jeg kunne kjøre uforstyrret helt i bånn av lysløypa. I de små kneikene der følte jeg meg som ei halt gås igjen, og Rune nærmet seg faretruende i øyekroken i den siste bakken opp mot stadion. Jeg sikret meg inner'n på stadion, prøvde å slå om i diagonal på oppløpet og greide så vidt (tror jeg) å holde han bak meg over målstreken. Etter en meget morsom fight fikk vi begge 1.12.38 og delt 3. plass i klasse M51-55 år.

Sosialt samvær med resten av "turrenn-familien", premieutdeling, næringsinntak og litt skrytebilde-fotografering krydret dagen som forsatt var ung...

Ikke noe å si på humøret til to "slagne menn", Rune og Jan Erik! 

Ragnar Jensen delte tradisjonen tro ut premier, bl.a. til :

Anders Kampenhøy som fikk premien som beste Furnesløper, og ..

Simen Engebretsen Nordli fra Vang som var eneste løper under timen på de to milene. 

Reportasjen min på kondis.no