Ingen lykketreff i Trysil-Knut nr. 13

I fjor gikk jeg et av mine beste turrenn i Trysil-Knut rennet. Etter lørdagens løp i Søre Osen får jeg håpe at det ikke blir status i år! Det var 13. gang jeg gikk rennet som i fjor ble forlenget til knappe 38 km. Da ble det pene 2.09 og 18 min. bak teten, I år ble det 2.25 og 25 min bak noen av de samme løperne. Fem - seks minutter fra å være ordentlig fornøyd, og ingen lykketreff med formen, altså.

Bortsett fra noen små endringer av startflata på Osensjøen, var løypa helt identisk og sammelikningen reell på hvordan jeg ligger an i forhold til fjoråret. Den store forskjellen ligger helt klart i formen på kvalitetstreninga. I fjor slet jeg med akilles hele vinteren og løp praktisk talt ikke noe med kvalitet etter jul. I stedet kjørte jeg da en del intervaller på ski i januar. I tillegg hadde jeg flere korte utblåsninger i klubbrenn bak meg på samme tid. I år har jeg så langt prioritert litt annerledes i og med at jeg valgte å løpe KM i Stangehallen forrige helg. Forrige uke ble jo i det hele tatt litt ekstrem med tre korte løpskonkurranser samt to økter med fartslek på tredemølla i tillegg.

Dette beviser atter en gang at kvalitetstrening på være spesifikk, og at en ikke kan regne med å få både i pose og sekk - samtidig. På sikt håper jeg imidlertid at det kan være mulig å profittere på forskjellig fokus i perioder. Nå blir det helt klart fokus på kvalitet på ski, siden det blir tre uker til neste turrenn som er Trysil Skimaraton lørdag 18. februar. Der gikk jeg mitt dårligste skirenn i hele fjor, så dermed er motivasjonen ekstra god for "å reise kjerringa".

Men tilbake til Trysil-Knut på lørdag: Pga. den kronglete startflata ble deltakerne delt i to puljer. Vi "gamlingene" over 45 år startet sammen med alle damene ti minutter etter de yngste kara. Helt greit for meg som dermed fikk følelsen av å være lagt framme i starten for en gangs skyld, men kanskje ikke for kanonene helt frammerst som hadde ambisjoner om å kjempe om seieren og seeding til elitepulja i Birken.

Osenjøen er ikke flat i år! Her er det de tre i teten (fra høyre) Tore Stengrundet, Lars Hovde Bakke og Magnus Bleken, som forserer den første dumpa.

I ettertid kan jeg si at jeg ble jeg litt ivrig i starten, selv om jeg la meg pent og pyntelig bak mine overmenn fra klubbrennet i Hernes tre dager før, Otto og Rune. Kontrollert åpning der og da, men jeg hadde håpet å se ryggen på de to litt lenger enn til toppen av stigningene etter 6 km. Med lett snøfall i forkant av rennet var det markant forskjell på de to sporene, og da jeg begynte å nå igjen folk i den første pulja ble det mange seige forbikjøringer i "venstre fil". Jeg dro kjensel på trubadur Odd Nordstoga etter 7 km men ble ellers stående å stake alene østover mot Tørberget. Da kom evigunge Finn Magnar Hagen og tilbød meg "skyss". Jeg måtte jo takke ja, men merket ganske fort at 71-åringen  fortsatt er for ung for meg! Jeg kan faktisk huske å ha slått han i samløp kun et par ganger. Jammen godt vite at han er verdens klart beste skiløper over 70 år i sånne defensive stunder.

Ragnhild Bolstad er stabil i toppen i alle turrenn og en god målestokk for meg. Denne gangen for god!

Resten av turen ble kort fortalt en ensom kamp med enkelte kortvarige besøk bakfra. Da Ragnhild Bolstad og en annen kvinnelig løper kom i favorittpartiet mitt opp fra Munksjøen, skjønte jeg for alvor at mitt 13. Trysil-Knut-renn ikke ville bli noen lykkelig affære. På de siste 13 km ble jeg slått med tre minutter av Ragnhild som riktignok avslørte at hun hadde spart på kruttet og slo til mot sin argeste konkurrent akkurat da hun passerte meg.

Ingen futt verken i armer eller bein og majoriteten av de knappe fire milene ble gjenomført i det som populært blir kalt for lapskaus-sona - sone 2. Snittet var på 139 (82%) og maks-HF etter 4 km var bare 152 (89%). Begge verdiene var 5 % lavere enn i det vellykkede rennet i fjor. Nå skal jeg bruke tre uker på å heve meg tilsvarende mange prosenter. Jeg har (som vanlig) en plan!

LØPSLOGG - TRYSIL-KNUT RENNET 2012

Deltakerantallet i TK-rennet var temmelig identisk med fjorårets rekord- og jubileumsrenn (nr. 50) så plasseringen er høyst aktuell som parameter på prestasjonen. Jeg måtte faktisk se akkurat dobbelt så mange foran meg på totallista denne gang. Fra 33. plass av 271 fullførende i fjor, falt jeg bakover til 65. plass av 260 deltakere i mål. Det eneste som ikke beviste "forfallet" var plasseringen i klassen som ble en hederlig 4. plass - en plass ned fra ifjor. Dermed ble det nok en neverpokal på premiehylla.  

Åtte neverpokaler fra Trysil-Knut rennet på rekke og rad bak 27 "Birken- fingerbøl".

REPORTASJE MED BILDER OG RESULTSTETER PÅ KONDIS.NO

Mye futt - men lite fart

Den siste uka er blitt brukt til å prøve å få opp farten både på beina og skiene. Det har jeg ikke lykkes med, selv om jeg føler at jeg merkelig nok har hatt mer futt i beina enn på lenge. Det går fortsatt ikke an å få opp pulsen - og dermed heller ikke farten.

Forrige uke var preget av sår hals, men jeg var ikke tettere i lufteveiene enn at det ble trening hver dag. Korte og rolig økter burde utløse overskudd da whiskey-stemmen forsvant i helgesvingen? Beina har hele uka vært lette og fine så da er det "umulig" å unngå å trene. Blodpumpa vil imidlertid ikke ut av komfortsona - til tross for fire forsøk på fem dager. Lørdag og søndag klinte jeg til med både 1500 m og 800 under KM i Stangehallen, tirsdag ble det Vinterjoggen på Hamar og onsdag årets første klubbrenn på Varden i Hernes.

1500 m-feltet i KM i klasse G16, MS og MV klare til start.

To KM-gull til tross: Tidene på mellomdistansene var i underkant av hva jeg hadde håpet på, med to vidt forskjellige løpsopplegg. Etter lørdagens 1500 m følte jeg meg defensiv og følte at jeg ikke fikk tatt ut alt. Løpet viste seg i ettertid og være jevnt og veldisponert med 3.30 på 1000 m og 5.15  i mål. To sekunder svakere enn i mitt forrige forsøk for to år siden kunne jeg ikke være helt fornøyd med. På søndag bestemte jeg meg derfor for å kline litt mer til fra start for å prøve å matche tida fra KM i 2010 på 2.34. Det skar seg, gitt! Etter 1.15 på første 400, ble det hele 6 sekunder opp på andre halvdel og 2.36. Den som intet våger  - intet vinner, så skitt au! Med minimal tempotrening var det vel ikke annet å vente?

Veteran-mestere på 1500 m i KM i forskjellige klasser og kretser:
Fra v: Halvor Nordby, Reinert A Rinvold, ego og Jon Olav Endrerud.

Mandag ble det en to timers helt rolig og herlig skitur i fantastisk vintervær på morgenkvisten, og jeg var på nippet til å slenge meg opp i lysløypa for blåse ut igjen i klubbrennet til Strandbygda. Litt forsinkelser med dagens gjørmål, gjorde imidlertid at jeg droppet det i siste liten. Konkurranseabstinensen meldte seg igjen på tirsdag etter en lett morgenøkt med fine bein på mølla, og den drøyt 4 km lange Vinterjoggen på Hamar ga "tempoukas" beste opplevelse. Fortsatt var det ikke samsvar mellom den gode følelsen, tida og det overraskende lave pulsnivået.  Men jeg tenker som så: Hvor fort kommer ikke det til å gå, når jeg får presset opp mot det normale?

Onsdag var jeg ganske forbredt på grisebank av Otto og Rune i årets første prestisjeoppgjør i Hernes' klubbrenn. Det gikk som forventet, og jeg ble hhv 40 og 24 sekunder bak. Jeg merket godt at det har blitt lite fart på ski ennå, men helgas turrenn på den tidobbbelte distansen er nesten for en annen idrett å regne - og den idretten er jeg definitivt bedre trent til. Følelsen er også på ski at det fungerer bra teknisk, og jeg venter bare på at det skal løsne ellers. Grunnlaget er der, så det kommer - snart!

Her er for moro skyld snitt- og makspuls på mine fire "fartssprell" de siste fem dagene:
                  

Dato	Konkurranse	Km	Tid		HF-snitt (max.)
21.01	KM 1500 m	1,5	5.15		HF 150 (max. 161)
22.01	KM 800 m	0,8	2.36		HF 144 (max. 157)
24.01	Vinterjoggen	4,1	16.40		HF 149 (max. 155)
25.01	Klubbrenn	3,5	11.31		HF 145 (max. 152)

Altså lavere og lavere intensitet for hver dag! Ikke så lurt kanskje, men moro lell!

To rolig økter nå og så er jeg klar for mitt Trysil-Knut-renn nr. 13 på lørdag.
                 
BILDER OG RESULTATER KM 1500 M 21.01

BILDER OG RESULTATER KM 800 M 22.01
RESULTATER VINTERJOGGEN 24.01
RESULTATER KLUBBRENN 25.01

Sterke prosenter i 2011

Kalenderåret 2012 var bare 10 dager gammelt før løpsesongen 2012 ble innledet med Snøkuten og den drøyt 11 km lange Houmsrunden på tirsdag. Følelsen stemte ikke helt med sluttida, men det var i alle fall et steg i riktig retning i forhold til det bedrøvelige løpet i samme løype i desember. 48.25 var omtrent to minutter raskere enn for fire uker siden, men med klart bedre forhold. Det var først og fremst mer trøkk i motbakkene på første halvdel, men jeg tapte til gjengjeld ganske akkurat et minutt på "parkamerat" Roger Olsen nedover på andre halvdel. Det mest oppsiktsvekkende var at jeg i etterkant fant ut at jeg ikke hadde greid å presse pulsen høyere enn i det blytunge løpet før jul. (Snitt HF 147 = 86 % av max. puls) Altså er overskuddet fortsatt fraværende, selv om det subjektivt føltes ok. Det rare var også at jeg kvelden i forveien sjekket hvilepulsen som stabiliserte seg på 35-37 slag pr. min., dvs. 3-5 slag under det normale. Merkelig!


Jeg holdt følge med Roger Olsen Houmsrunden, men så var det slutt på det samløpet.



Det er på høy tid å oppsummere forrige løpsseeong, siden det ikke er blitt tid til før nå. For å unngå å bli for subjektiv støtter jeg meg til de harde fakta, dvs. tider på kontrollmålte distanser. Jeg har deltatt i 22 løpskonkurranser med startnummer i 2011, og av disse er 10 på kontrollmålte distanser fra 5 km til halvmaraton. Da er det "kjekt å ha" WAVA-tabellen som regner om prestasjonene til % av verdensrekordnivå for akkurat din årgang. Det ble i 2011 en hyggelig omregning for min del. Mine to jevngode milløp i Sentrumsløpet i mai og Hytteplanmila i oktober på hhv 37.47 og 37.48 er etter aldersjustering nemlig mine to beste løp uansett distanse - EVER! Etter den nyeste utgaven av tabellen tilsvarer de to tidene 81,9% av verdensrekordnivå for 51-åringer - eller 32.46 oppnådd i senioralder (20-34 år). Hyggelig og motiverende når en innser at personlige rekorder blir umulig å jakte etter.

Jeg gjorde mitt beste relativt beste løp her på Karl Johan i mai 2011.

Som den statistikk-freak jeg er, har jeg regnet om alle mine løp på kontrollerte distanser etter WAVA-tabellen. Det mest oppsiktsvekkende i den statistikken er at jeg i mine 17 år som aktiv løper har vært best på 10 km hele 12 sesonger, og jeg scorer klart lavere på de to lengste distansene, halv- og helmaraton. Jeg har %-vis de fem beste resultatene på mila. Min beste halvmaraton var også relativt sett 2011-utgaven av Oslo Maraton som gikk unna på 1.25.20. Ja, de prosentene er jammen gode å ha!

WAVA-tabellen

Her mine løp i 2011 med score på WAVA-tabellene:
Dato	Konkurranse	Tid	Kmtid	Diststanse	Wava-94	Wava-06
12.03.2011	Vinterkarusellen	00:20:02	04:00	5 km	73,1	74,2
07.05.2011	Sentrumsløpet	00:37:47	03:47	10 km	80,1	81,9
22.05.2011	KM 5000 m	00:18:40	03:44	5000 m	78,5	77,9
18.06.2011	Sentrumsgateløpet	00:38:40	03:52	10 km	78,3	80,0
25.06.2011	Femundløpet	01:30:19	04:18	21,1 km	73,6	74,8
06.08.2011	Kongsvinger maraton	01:31:31	04:20	21,1 km	72,6	73,8
11.09.2011	Drammensmaraton	01:27:08	04:08	21,1 km	76,3	77,5
25.09.2011	Oslo Maraton	01:25:20	04:03	21,1 km	77,9	79,1
22.10.2011	Hytteplanmila	00:37:48	03:47	10 km	80,1	81,9
20.11.2011	Vintermaraton	01:25:44	04:04	21,1 km	77,5	78,8
Her er for sammenlikningens skyld persene mine regnet om til WAVA-tabellen (94):
Dato	Konkurranse	Distanse	Tid	Km-tid	Wava-94
26.02.2005	Veteran-NM	1,5	04:51,5	03:14	78,1
27.02.2005	Veteran-NM	3	00:10:20	03:27	78,4
23.08.2003	ØM	5	00:18:02	03:36	76,4
04.05.2003	Sentrumsløpet	10	00:36:24	03:38	78,2
04.10.1998	Drammensmaraton	21,1	01:21:01	03:50	74,4
03.10.1999	Drammensmaraton	42,2	02:57:16	04:12	72,2

I rute på Budor

Så er sesongens første seedingsrenn i mål! Seedingen  bryr jeg meg ikke om, men konkurransetrening over litt lengre distanser må jo til. Det fikk jeg smertelig erfare i Romjulsrennet hvor jeg var helt ferdig i armene lenge før 23 km var unnagjort.

Det var ikke meningen å stille i den fjerde utgaven av Budorrennet, men litt omstokking av andre oppgaver på hjemmebane ga meg muligheten. Dermed blir det konkurransefri neste helg i stedet, og deretter er terminlista fylt opp med konkurranser og andre store begivenheter hver helg til over påske. Det er som å starte på mandag med å glede seg til neste helgs fest! Ingen sak å gjøre unna ei arbeidsuke med så mye gøy i vente. Fra ungdommen mener jeg å huske at det ofte gikk lenger ut i uka før før jeg hadde lyst på en fest igjen....

Lørdagens Budortur viste at jeg er er i rute. Det er langt igjen til toppformen, men alt fungerte som forventet. Etteranmelding og mye folk til tross: Ikke noe steress og mas med et velorganisert renn bare en halv times biltur hjemmefra. Bompenger, parkering, plassering av ski, påmelding, testing av feste, oppvarming og en siste klargjøring av utstyr. Alt gikk på skinner helt uten køståing eller andre praktiske hindringer. Ofte kan nettopp det være små irritasjonsmomenter på arrangemneter som vokser fort. Budorrennet har økt jevnt og trutt de fire årene det er blitt arrangert, hvor dette var min tredje deltakelse. Det virker som om Nordbygda/Løten Ski er godt forberdet til neste sesongs NM-arrangement.

Den eneste vesle detaljen som jeg glemte  i farta, var kalibrering av min nye Cardio pulsklokke. Jeg fikk derfor ikke regisrtert belastningen på blodpumpa over Hedmarksvidda, men pytt, pytt. Den var uansett godt tilpasset lengden på rennet som er å sammenlikne med et maratonløp hva konkurransetid angår. I fjor brukte jeg litt over tre timer på de 46 kilometrene, og målsettinga lørdag var å gjøre skituren litt kortere. Det gikk greit selv om det etter hvert kom adskillig mer snø enn forventet. Likevel var 2.48 rundt 13 minutter raskere med ganske identisk plassering totalt og i klassen - selv om deltakereantallet økte med 25%.

Etter 8 km på veg opp mot Svaen.

Gjennomføringa var altså godkjent tatt i betraktning at det er tidlig januar, og geléfølelsen i skulderpartiet kom aldri selv om jeg var litt skeptisk langs "den endeløse landvei" fra Støregarden mot Gitvola. Stigningen rett etterpå ga nytt håp, og resten av turen, gikk bedre enn fryktet, snøværet i mot til tross. Riktignok måtte jeg gi opp kampen om å holde alle damene bak meg i feltet, men de tre som kom inn såvidt foran meg er alle gode skiløpere selv om de alle har kommet opp i 40-åra. Vinneren Marianne Myklebust var foran meg hele vegen, og Margrete Ellingsbø kom uimotståelig sterkt i den siste slake stigningen i retning Mållia. Vanligvis er det husbonden jeg har pretsisjefulle oppgjør med, men denne gangen måtte jeg svelge snøkjerringer og se madammen forsvinne framover i feltet. Jeg gikk temmelig jevnt med Hege Skari som ble tredje dame i mål, men endte til slutt 18 sekunder bak henne også.

Margrete imponerte i  Budorrennet og var bare fire sekunder fra å vinne en halv elg.

Det er fortsatt i diagonal slakt i mot det fungerer best på ski for meg, men jeg føler at dobbeltakene med fraspark også sitter bra. Noen korte drag med ren pigging tror jeg vil gjøre susen før neste turrenn som nok blir Trysil.Knut-rennet siste helga i januar. Jeg har mange gode minner fra Søre Osen hvor jeg med noen få unntak har deltatt hvert år siden 1995. Tre uker med mer trøkk, bl.a. med et par klubbrenn, Snøkuten og kanskje også KM innendørs helga før, vil sikkert heve marsjfarten også på lengre løp. Det ligger an til flere festlige helger januar!

I mål i lett diagonalgang påBudor skistadion på Gryllingsætra. Foto: Knut Vidar Moløkken

REPORTASJE MED VIDEO, BILDER OG RESUALTATER

Midt i Romjulsrennet

Fredag ble turrennsesongen staket i gang med et strålende Romjulsrenn på Sjusjøen - hvis jeg ser bort fra egen prestasjon, da. Den kan jeg enkelt karakterisere som middelmådig, men selve arrangementet stod i stil med været: Strålende! Ny og nok snø, trikkeskinner å gå/stake i, 5 minusgrader og en trekk fra nord som var moderat i Sjusjø-målestokk. Masse løpere av ulike kategorier var på plass og fylte godt opp på lengrennsarenaen som ligger midt i Birkebeinerløypa.

       

Jeg hadde gått gjennom løypa to ganger de to siste dagene selv om jeg egentlig ikke trengte å "rekognosere" i det hele tatt. Terrenget er velkjent og "snilt", og jeg har gått store deler av runden mange titalls ganger. Distansen på  23 km er ideell for en tidlig sesonginnledning, så jeg er ganske sikker på at Romjulsrennet kommer til å øke videre. Dette var bare andre gangen det ble arrangert og med årets nærmest prikkprie gjennomføring, vil flere få romjulsdrømmen oppfylt allerde i 2012.

         

For min del ble det en typisk sesongåpning. Jeg er vel i nærmest alle sportslige sammenhenger en typisk "slow starter". Jeg trenger mange renn for å komme i form, og i år blir heller ikke noe unntak. Det er nok mange grunner til at det alltid blir slik, bl.a.:

• Jeg kommer sjelden igang med kvalitetstrening på ski før jul.
• Sesongene mine går i ett og det er jo umulig å ha både løpeform og skiform inne samtidig.
• Mange av konkurransene bryr jeg meg ikke om å lade opp til i det hele tatt.
• Jeg legger ikke mye, verken penger eller jobb, i prepping av ski til de første rennene.

Romjulsrennet hadde i år en lett og fin utgang, slik at starten ikke ble så "slow" som vanlig. Med mye staking var det glid og stakestyrke som gjaldt for å finne posisjonen. Jeg kom defor brukbart ut fra mitt felt 2 (av 4) og fant meg til rette med konkurrenter som jeg fra tidligere visste jeg "hørte hjemme" med. I midtpartiet var det mer kupert, og jeg håpet på å jobbe meg framover. Det visste seg ikke særlig realistisk. Jeg var ikke på hugget i det hele tatt, og etter vel halvveis ved saftstajonen ved Midfjellkoia begynte jeg å sige bakover i den etter hvert glisne køen. Når det heller ikke var noe å stake med på den lette siste tredjedelen, ble det så MIDDELS som det kan bli: Nr. 178 av de 355 som kom til mål. Nr. 12 av 26 i klasse M51-55 år, er også midt i "den gemene hop". Nå skal det sies at nivået i rennet som helhet var uvanlig høyt. Det har nok sin naturlige forklaring i at det er de mest ivrige turløperne som bryr seg om å konkurrere så tidlig.
 
Det viktigste var unasett å komme i gang, og for meg ble det en påminnelse om at det må legges inn ukentlige kvalitesøkter også på ski. Jeg hadde akkurat samme følelsen som de få gangene jeg har prøvd meg i sykkelritt. Muskulaturen er ikke tilvendt og "pakker" seg. Jeg blir ikke andpusten og heller ikke ordentlig stiv. I Romjulsrennet, som kan sammenlikes med et halvmaratonløp, hadde jeg snittpuls på 143. Det er såvidt i intensitetsone 3 og akkuarat 10 slag under snittet i tre av mine halvmaratonløp i høst. Her har jeg en god del å gå på med riktig trening - selv om jeg aldri vil kunne ligge så høyt i snitt på ski som i løp pga. hvileperioder i lette partier.

Romjulsrennet var også starten på en serie med pretsisjetunge fetter-dueller på ski. Første stikk gikk, ikke uventet for meg, til Jan Erik som "knuste" meg med 2.03.
 
Bildet lyver! Jeg følte meg langt slakkere i armene på oppløpet enn dette bildet viser.
(Foto: Kjell Arild Andersen)
        
 REPORTASJE MED OVER 100 BILDER PÅ KONDIS.NO

ROMJULSRENNETS NETTSIDER

RESULTATLISTE

  

LØPSLOGG