mandag 25. juni 2012

Sentrumsgateløpet ble Blindgateløpet

Start og mål i Mølleparken ved Sentrums vgs. 
St. Hansaften var jeg på Kongsvinger for å løpe vårsesongens tredje og siste milløp. Etter sist helgs noe skuffende tid i Karlstad, var det nøkterne målet i Sentrumsgateløpet å sette løypepers. Det to gangene det har blitt arrangert har jeg løpt de to rundene langs Glomma på 38.48 og 38.40. Dvs. at løypa nok er omtrent minuttet langsommere enn i Sentrumsløpet i Oslo.

Uka før St. Hans er alltid preget av en del stress og mas for å få avsluttet skoleåret, men ellers ble den roligere enn på veldig lenge. Kortere intervaller enn de siste ukene og ikke noe andre "sprell" enn en liten fotballkamp på torsdag. Følelsen etter 10 progressive 200 m på mølla fredag morgen var absolutt god, og langt bedre enn følelsen foran Karlstad Stadslopp. Opplegget var også klart: Jeg skulle gi blaffen i alle "arge" konkurrenter og løpe to jevne runder. I fjor passerte jeg 5 km på 18.56 og kom inn på 38.40 - altså 48 sekunder opp på runde nr. to. Det måtte da være mulig å gjøre det bedre? Første runde måtte derfor ikke løpes under 19 blank denne gangen.

Etter en perfekt oppladning og avslappende haik gjennom Solør med klubbvenninna Hanne, var jeg "redo". Det var et helt annet nivå på feltet ift. i fjor med flere sub-35 løpere på plass, samt Vidar Åsly som hadde tatt turen helt fra Ringebu for å ta en opplagt seier i klassen min. Statistikken med klasseseire i Sentrumsgateløpet ville ryke uansett, uten at det har noe annet enn statistisk betydning for min del. I en kontrollmålt løype er det bare tida som gjelder. I år var løypa målt opp på nytt og starten trukket tilbake 45 meter (dvs. ti sekunder lenger) i følge arrangøren, men ellers var traséen identisk.

Jeg var nok vel avslappet i forberedelsene, for pulsmåleren med GPS lå nemlig igjen hjemme. Planen var uansett å løpe på følelsen, så jeg overbeviste meg sjøl at det bare var positivt i den posisjonen jeg var etter nedturen til Karlstad. Så tenkt så gjort! Starten gikk, og jeg lot alle fare. Det gikk nesten en km før jeg nådde igjen jenta på 9 år som til slutt vant 5 km på 20.52. Det tydet absolutt ikke på for hard åpning. Det første km-skiltet ble registrert ved 3 km og klokka viste 11.30, altså 3.50-fart som er likt med et skjema til 38.20. Fornuftig så langt, men ved runding viste den samme klokka 19.30 og jeg fikk bange anelser om hvilken vei dette bar.

Ved Kongssenteret etter noen hundre meters løping.
På andre runde kom de to beste damene bakfra, og jeg greide bare å gjemme meg bak Therese Sjursen i motvinden en knapp km . I den vesle kneika på slutten viste jeg at jeg var sjanseløs mot en motbakke-spesialist som henne. Også da Anne Berit Vangen kom før den, hadde jeg ikke noe å svare med. Til tross for godt dameselskap brukte jeg hele 20.20 på siste halvdel og kom inn på 39.50. Et helt minutt svakere enn i de to foregående årene, og halvannet minutt dårligere enn det jeg håpet på. Helt uforståelig - jeg holder altså ikke en 10 km for tida! Snakk om Blindgateløp!

Nå kutter jeg all kvalitetstrening i uka før halvmaraton i Femundløpet og bare kosetrener litt annenhver dag. Sammen med ferie fra kjas og skolemas kan det forhåpentligvis være oppskriften. Å løpe halvmaraton når en ikke holder på tier'n er ikke moro, men jeg nekter å tro at jeg plutselig har mistet så mye kapasitet. Enden på den visa synges ved Femundsenden på lørdag....