tirsdag 12. juni 2012

Med god flyt i Merrell Hagløfs Challenge

Typisk underlag i MHC 2012


Lørdag var det dags for årets mest ekstreme konkurranse for min del. Fjorårets debut i Merrell Hagløfs Challenge ga mersmak for Team KjellA som i år stilte i mix-klassen etter at Kjell-Petter hadde overlatt plassen til fru Margrete. Det ble en enda mer variert konkurranse enn i fjor, og det ble enda viktigere med god flyt....

Opplegget var som i fjor med fem runder, hvorav to med sykling, to med løping/ orientering, mens kano var byttet ut med flytemadrass! Det siste kan trygt sies vi stilte noe uforberedt på. Overgangene mellom sykkel, løp og vann har ellers mye til felles med triathlon. Dette er multisport med strek under multi! Overgangstrening er nok viktig hvis en skal hevde seg i dette brokete gamet!

Sponsorteltet var godt å ha før start.

Mellom rundene og undervegs er det også lagt inn  forskjellige oppgaver som laget må løse enten en om gangen,  parvis eller alle samlet. Hele laget må ikke ha større avstand enn 100 m, og det er krav til utstyr for å ta vare på sikkerheten. For eksempel foregikk begge løpsetappene med hjelm.

Det mest utfordrende er kanskje at vi ikke alltid vet hva som venter. I mine vanlige konkurranser er jeg rimelig godt forberedt på hva som kommer. Det kan en ikke være 100% her. Opplegget blir presentert halvannen time før start i "roadbook" og de såkalte "mystery events" vet vi ikke hva går ut på før vi står der. Jeg føler meg litt som Harald Rønneberg i en tidlig serie av "Senkveld": "Rolf gjør ting han ikke kan!"

Det ble ikke mindre sitring (eller rettere sagt skjelving) i kroppen av at det regna rimelig heftig før start. Lesing av kart, instrukser osv. blir liksom litt mer utfordrende.... HVORFOR er jeg med på dette? Når en først er i gang så blir slike ellers så betimelige spørsmål fortrengt og en bare vasser uti gjørma, kryper gjennom betongrør, slenger hverandre over veggen og hiver seg uti elva uten å reflektere hvorfor. I tillegg til et godt utviklet KONKURRANSE-instinkt, er vel grunnen noe så pretensiøst som å beherske ELEMENTENE.

Randi, Rita og Ellen, Ultra Freaks, gjennomførte en litt uvant 6-timers. 
Lørdagens konkurranse varte for vår del nesten tre kvarter lenger enn fjorårets debut. Likevel må vi sies vel så godt fornøyd. Vi hadde ingen store bommer, og havnet på 8. plass blant de 20 lagene i mix-klassen. Totalt ble vi nr. 33 av rekordantallet 77 herre-, dame- og mix-lag som stilte til start. Avstanden til de aller beste var riktignok større i år, men en god del skyldtes at alle lagene tok rundene i samme rekkefølge. I fjor var de gaflet, dvs. at de tre klassene startet på ulike runder. Årets opplegg hadde det minuset at dette medførte en god del venting før åle- og klatre-passasjene på den første etappen. Også flytemadrass-etappen skilte nok mye, og jeg må nok innrømme at jeg sinket lag med min manglende teknikk her. Forøvrig bød det ikke på noen problemer å holde laget samlet, og alle tok sine tørn. Kjell Arild hadde mest å kjøre med på sykkel, Margrete var ofte oppe og dro på løpinga og imponerte stort med å ta jobben med å frakte et bildekk opp og ned hoppbakken helt på slutten av konkurransen. Jeg gjorde vel mest nytte for meg som kartleser.

 Margrete og Kjell Arild klar for velfortjent premie!

Overraskelsene var flere og råere, bokstavelig talt, i år enn i fjor. Vi ble geleidet ut i sumpområdene i vannkanten både som "prolog", og "strafferunde" før målgang. Sistnevnte inneholdt også åling under nett og svømming i fullt  utstyr ut til en kano. Den omtalte flytemadrass-øvelsen var også i overkant forfriskende med anslagsvis 15 grader i elva. Nettopp derfor er det trolig den vi vil minnes aller best fra denne utgaven av Merrell Hagløfs Challenge 2012 
To av tre blide "Family Angels", Ingunn og Berit, er drevne multisportere.

Mens det lå an til at vi ville bli bløte både ovenfra og nedenfra før start, slapp vi heldigvis unna det våte element fra oven. Selv om det var langt fra behagelig badevann vi lå og plasket i, ville det nok blitt enda verre med sykling i striregn. Særlig etter målgang var det bare å nyte den ganske så behagelige temperaturen i Sørkedalen og ikke minst tilfredsstillelsen ved å ha fullført med stil - og som lag. Red Bull og grillpølser var heller ikke å forakte. Takk til Merrell Multimania-gjengen som får oss til å gjøre så mye idiotisk - helt frivillig!


Teamsjæfen kunne sole seg i glansen etterpå.....

2 kommentarer:

  1. Du burde profilere bloggen din på ostlendingen.no. Legg inn din blogg her; lokaleblogger.ostlendingen.no. Det hadde vi satt svært stor pris på og det vil generere mer trafikk til din blogg også.
    Mvh Nett -og utviklingsredaktør, Jan Morten Frengstad

    SvarSlett
  2. Har gjort det jeg, Jan Morten. Ligger alltid synlig blant de fem bloggene nederst på førstesida når jeg har skrevet et nytt innlegg.

    SvarSlett