mandag 28. november 2011

Med startnummer på trening

I år ble det rekordtidlig debut med både ski og startnummer - på trening. Novemberhelgas tradisjonelle "høydesamling" med kollega Erling har hatt nye værmessige utfordinger hvert år, og i år var det total mangel på natursnø som møtte oss. Defor ble begge dager delvis tilbrakt med startnummer både foran og bak i den 3,5 lange World Cup-løypa på Natrudstilen. Der var jeg ikke alene - som jeg ofte er på mange av mine turer innover fjellet.

Sånn prinsippielt ser jeg nok noen bentenkeligheter med å betale for å gå på ski ute i Guds frie natur, men når det ikke er Gud (men n'Johannes) som har skapt snøen, synes jeg det er helt greit. De gutta som har drevet der de siste 14 dagene har ikke akkurat hatt noen 8 - 16-jobb! Systemet med å regulere trafikken med å selge skipass så også ut til å fungere bra. Vi var der i tida tildelt "Hvermannsen" melom 12 og 14 på lørdag, men det var ikke til hinder for at jeg fikk kjørt mine sju klassiske runder nærmest i naturlig intervall.

Jeg brukte "grusskia",  men det har nok ikke vært noe problem å brukt dyrere redskap. Skiene satt bra  med litt Swix grunnklister oppå teipen som var igjen etter tjuvstarten på Storåsen tidlig i oktober. Langbakken var litt i bratteste laget for å orke å gå teknisk riktig, men ellers holdt jeg et brukbart trøkk til å være første økta i sånne løyper.

Logg - Garmin Connect

Treningsliste

Søndag måtte vi vente til alle de 500 løperne i Natrudstilrennet var i mål. Klokka ble nærmere 15 før seniorene var ferdig med sine tre runder i fristil, og halvveis uti skøyteøkta mi ble påskestemningen med 2-3 varmegrader brått snudd til snøstorm. I alle fall føltes det slik da jeg prøvde å "skræva" opp hele langbakken og fikk snøbyga midt i trynet på toppen i på den 3. runden. Vi hadde satt av en times gåing før returen til lavlandet, og etter enda en runde og 15 km i treningsdagboka, hadde skøytemuskulaturen også fått sterk nok dose til å være første turen på akkurat sju måneder.

Nå er jeg i alle fall i gang med skisesongen igjen etter seks ukers "sommerpause", og det er det vel ingen grunn til å vente med vinteren? Jeg har i alle fall et naturlig håp om natursnø til kommende helg da jeg "snører min sekk og spenner mine ski" og drar til fjells igjen. Hvis ikke blir det vel nye runder med startnummer mellom slagene i nok en World Cup på Natrudstilen. Da er det nemlig kominerteliten som skal gjør opp seg imellom på Sjusjøen Skisenter. Paradoksalt nok er det snømangel som gir aller best reklame for Sjusjøen på førjuls-vinteren....

Min reportasje med bilder fra Natrudstilrennet
Simen Sveen - vinner av Natrudstilrennet på veg mot mål.

mandag 21. november 2011

Snipp, snapp snute - løpsesongen er ute

Da er en sesong på det nærmeste over - og jeg håper overgangen til den neste blir så kort som mulig.

Bildet: 
Rett før målgang. Foto: Olav Engen.
          

Søndagens halvmaraton på Jessheim ble nemlig ikke helt det eventyret jeg hadde berettiget håp om. 1.25.44 var bare 24 sekunder svakere enn i Oslo, men er ikke godt nok betalt for den jobben jeg har gjort på de to månedene. Nok en gang viste det seg at jeg ikke greide å holde distansen selv om jeg åpnet fornuftig like i underkant av 4-blank fart.
Forholdene var perfekte på Jessheim med 3 varmegrader, vindstille og tørre veger. Deltakelsen var meget god med 140 løpere i feltet og et knippe av mine "favoritt-konkurrenter" rundt meg, bl.a. Håvard, Frode, Steinar og Trond Inge. Jeg følte meg pigg, og dette var dagen jeg skulle gjøre årets beste halvmaraton. Jeg var nok litt utålmodig ved 5 km hvor jeg dro litt i fra gruppa, men heldigvis ble jeg innhentet ved den første drikkestasjonen. Fornuftig nok greide jeg å stogge lysten til å løpe litt fortere. Jeg får vente til jeg har kommet opp den eneste skikkelig motbakken, tenkte jeg. Dette var faktisk 26. og siste gang (etter 10 hel- og 6 halvmaraton) jeg løp denne runden, siden det blir helt nye løyper i en ca. 10,5 lang runde neste år.

Jeg hang bra med opp bakken, og optimismen steg enda et hakk. Gruppa "slukte" (etter eget utsagn) Trond Inge  som hadde holdt forspranget fra mitt lille rykk etter 5 km, og i det vi tok fatt på de lange strekkene retning Nord-Kisa og E6, var vi fortsatt en perfekt pulje med Steinar like foran. Det gikk dessverre ikke lenge før jeg mistet den lette og gode følelsen. Trolig kostet langbakken mer enn  enn den smakte. De 3-4 slagene høyere i puls betydde at jeg lå akkurat nok over terskel til at melkesyra hopet seg opp. Eller var det de tre 1000 m-dragene i samme fart dagen i forveien som ble ett eller to for mye? Svarene får jeg aldri med sikkerhet, men begge deler spilte trolig inn.

Da Håvard dro på litt og Frode, Nina (som ble nest beste dame) og resten av pulja fulgte bra på, ble det raskt noen meter. Trond H. kom også i fint driv bakfra og var på god veg mot ny solid pers. Jeg fikk i alle fall slengt med noen oppmuntrende ord på vegen de sekundene det "samløpet" varte. Gjentatte forsøk på å tette luka lyktes ikke og, og det var bare synet av et par kjente Oppstad-rygger som holdt moralen oppe. De siste kilometerne var i år flatere enn det gamle oppløpet, men jeg greide aldri å skjerpe meg for og komme helt ajoúr med Per Vidar og Bjørn. Da Trond Inge også kom igjen, ble det veldig tydelig hvor mye 10-15 sek/km utgjør i meter. Jeg holdt jevnt over 4.10-fart på de siste 5 km, men nå var det jeg som ble "slukt" av Trond Inge. 

Den planlagte fartsøkning ble utsatt og utsatt helt til det var for sent å hente noen som helst, og det primære målet om å sette årsbeste gikk også fløyten. Typisk nok for dagen var det Kurt  Asle i den blå-gule Bøler-trøya som jeg hadde rett foran i flere km som tok den siste premien i klassen. Dermed ble det for 6. gang av de 16. årene jeg har deltatt en 4. plass i Vintermaraton. Det bekymrer med ikke nevneverdig, men at jeg nok en gang brukte over halvtannet minutt lenger tid på siste halvdel var jeg ikke fornøyd med. Jeg var heller ikke ordentlig sliten etter løpet og fortsatte med noen strafferunder på det mjuke nylagte tartandekke på stadion.

I etterklokskapens ånd må jeg bare skylde på at gjennomkjøringen dagen i forveien nok ble litt før tøff foran en såpass lang distanse. Aller mest lærdom bør jeg imidlertid ta av treningsopplegget denne høsten. Jeg har gjort noen habile løp på mila, men har ikke holdt helt inn på noen av de fire halvmaratonløpene etter sommerferien. Det må bety manglende distansetrening. Uansett blir det nå fokus på årets første turrenn som er seks uker unna. 

5 km før mål passerer jeg et par maraton-løpere og prøver å tro på fotografens  positive tilrop.
Foto: Bjørn Hytjanstorp.




MINE 6 HALVMARATON PÅ JESSHEIM:

Dato - År
Tid
Plass
Delt.
Kl.pl.
Kl.delt.
Klasse
17.11.1996
1:28:58
30
128
4
20
M35-39
18.11.2001
1:22:56
11
145
2
19
M40-44
21.11.2004
1:24:45
10
80
5
14
M40-44
19.11.2006
1:26:48
15
83
1
12
M45-49
21.11.2010
1:28:02
17
92
4
10
M50-54
20.11.2011
1:25:44
21
140
4
15
M50-54
              

onsdag 16. november 2011

Snøkuten på bar bakke

Novemberløpet i Snøkuten kan by på alle typer føreforhold, men tirsdag kveld var det bare temperaturen som hadde noe vinterlig over seg. Bare så vidt kuldegrader og bare veger gjorde at en "bare" kunne gi bånn gass. Riktig nok hadde det lagt seg rim enkelte plasser og gjorde festet litt usikkert, men i det store og hele  gode føreforhold til november å være. Ulempen når fullmånen også var for sent ute til å lyse noe opp, var at det ble "mørkt som i en sekk" for oss som ikke liker å "kute" med hodelykt.

Ut av mørket og inn i mål i Snøkuten !

Jeg har proklamert at løpsformen vil komme sent i år, og det ser ut til at jeg får rett i mine antakelser. Tirsdagens løp var en real opptur for min del. Den 9,5 km (Garmin viste 9,29 km) lange Nordhagarunden gikk unna på 37.05 - den beste tiden jeg har notert på fem år. Med min manglende bakkestyrke, pleier tida i denne runden være temmelig lik det jeg er god for på en flat 10 km, så dette lover godt foran sesongens siste halvmaraton på Jessheim på søndag. I fjor hadde jeg for eks. 38.33 fem dager foran Vintermaraton, og da løp jeg 21,1 km på 1.28.02 etter et dårlig disponert løp.

Her er innlegget mitt fra Jessheim i 2010: Jubileum på Vintermaraton

Ukens Snøkut var resultatmessig mer enn godkjent - uten at jeg følte at det var noe toppløp. Jeg greide å presse jevnt hele vegen, men beina føltes ikke spesielt lett i bakkene, og aller mest savnet jeg et ekstra gir nedover på slutten. Beina ville ikke flytte seg av seg sjøl som jeg av og til kan få til nedover. Med to-tre mann å fighte med hele vegen, burde jeg avgjort de duellene og tatt 4. plassen totalt. Nå ble det 7. plass i stedet, ni sekunder bak, men i alle fall klar klasseseier i 50 +. Avstaden fram til Reinert som var andremann på totallista var heller ikke avskrekkende med 39 sekunder. Geir S var helt suveren som totalvinner med over to og et halvt minutts margin. Pulsloggen viser også at jeg har mer inne. Snittet var på 155 og jeg var ikke høyrere enn 161 på maks (166 i loggen er avgjort en feilregistrering). Tilsvarende for Hytteplanmila i oktober var hhv. 158 og 165.

Joda, det kan bli en artig avslutning av sesongen på Jessheim. Jeg er klar som bare det, bare det blir bare veger så skal jeg bare gå for sesongbeste - selv om det ikke er bare-bare i november....


Resultater i mine 27. løp i Nordhagarunden 1997 - 12011:

Dato
Tid
Plassering
18.11.1997
0:37:22
17
10.02.1998
0:38:14
14
17.11.1998
0:37:17
28
16.11.1999
0:36:52
18
08.02.2000
0:38:01
13
14.11.2000
0:36:04
15
06.02.2001
0:38:47
8
13.11.2001
0:37:17
14
05.02.2002
0:37:18
4
12.11.2002
0:37:06
7
04.02.2003
0:37:30
3
18.11.2003
0:36:30
13
10.02.2004
0:36:46
11
16.11.2004
0:36:19
11
08.02.2005
0:36:24
5
15.11.2005
0:36:16
22
07.02.2006
0:36:50
3
14.11.2006
0:37:00
5
06.02.2007
0:39:31
8
13.11.2007
0:38:02
8
05.02.2008
0:38:07
8
11.11.2008
0:37:38
9
10.11.2009
0:37:46
11
02.02.2010
0:38:02
4
16.11.2010
0:38:33
5
08.02.2011
0:38:09
6
15.11.2011
0:37:05
7

mandag 14. november 2011

Helt "kanon" med World Cup

Midt på dagen på mandag var det fem varmegrader og snøkanonene fikk noen timers hvile da jeg stakk en tur innom Natrudstilen for å sjekke hvordan det så ut på stadion som om fem dager kommer til å være sentrum for oppmerksomheten når World Cup-sirkuset inntar Sjusjøen til helga. 

Det smalt jevnt fra skiskytterblinkene, men selve langrennstadion liknet mer på en skøytebane etter at det meste av nattens produksjon av hvitt gull var fraktet ut i traséen. Enkelte uten gevær skled også rundt på det  upreppede underlaget, selv om det det av opplagte grunner stod "Arena closed" i innkjøringen. Det er nok forståelig at n'Johannes og de andre "snøtryllerne" får best mulig arbeidsforhold under denne kjempedugnaden. Det er heldigvis meldt kuldegrader helt fram til helga, så dette har de nok kontroll på. Det ble jobbet iherdig på alle kanter rundt omkring på det kompakte anlegget, og det var lett å se at det er noe stort i gjære.

Nesten litt synd at jeg har booket inn toppformen til Vintermaraton på Jessheim i helga og ikke får overvære det største som har skjedd på Sjusjøen "live", men dette blir nok helt "kanon" Sjusjøen-reklame. Her er noen bilder fra selv stadion tatt midt på mandagen.

For daglige oppdateringer på forholdene på Sjusjøen, sjekk Arnt Nyborgs blogg "Birken259"!





        

         

søndag 13. november 2011

På naturis naturligvis


Foreløpig er det ikke noe natursnø å oppdrive på Sjusjøen - bare et hvitt rimlag på bakken som likner til forveksling på det som nok en del venter på.  Isen er imidlertid i ferd med å legge seg på vannene innover fjellet -  og den er i all fall laget på naturmetoden etter 3 - 4 minusgrader de siste nettene. Jeg måtte naturligvis teste gliden på Melsjøen underveis på Nordseter-runden i dag.

lørdag 12. november 2011

På barmark på Sjusjøen

Et tynt islag på Sjusjøvatnet før sola får overtaket.
            
En flott lørdagsmorgen på Fjellstua.
            
 
Idyll ved vatnet!
      

 Soloppgang over Natrudstilen.
       


Birkebeinerløypa ligger nyfrisert og klar til å bli snølagt.
   

lørdag 5. november 2011

I gang i Stangehallen

Sommerlige temperaturer til tross har jeg sammen med friidrettsutøvere i alle aldre kommet i gang med innendørstreningen i Stangehallen. To onsdagskvelder med ambivalente følelser er allerde tilbrakt i riksanlegget. Med et tosifret antall varmegrader utendørs virker det litt bakvendt for meg å krype innendørs. Som vanlig har de imidlertid blitt mer fart i sakene - eller rettere sagt i svingene - allerede. Litt motsatt det også, men faktum er at jeg år etter år har holdt en langt høyere kvalitet på løpetreninga utenfor sesongen - takket være (litt for) gode treningskompiser og ideelle treningsmuligheter i Stangehallen. Eksempelvis har jeg denne høsten kjørt en fast økt med 6 x 1000 m med 500 m joggepause på flat asfalt i 3.50 - 4.00-fart. På to tilsvarende økter innendørs har dragene gått i 3.30 - 3.40 pr. km med to minutters gåpause.


"Evighetsmaskinen" Ole Peter med cruise-kontroll på 1000 m.

Tor Eivind med ungdommelig fart på sine 300 m-drag.

Det lyser innsats når Ren-Eng-løperne Kjetil og Einar drar av gårde.

Det er alltid et temposjokk å starte opp igjen på 200 m-bane med krappe svinger. Følelsen av å suse gjennom svingen varer imidlertid bare til temposterke ungdommer kommer susende forbi på ytter'n. Det er en fast gjeng av oss som møtes hver onsdag (og av og til også på lørdager når vinteren virkelig fester grepet). Løping under sånne absolutte forhold er "nådeløs", og nivåforskjellene i forhold til treningskompisene lar seg ikke skjule.

Jeg er ikke akkurat "built for speed" og sliter med å holde den farten som hodet fortsatt tror på - men beina protesterer mot å holde. Hittil har det blitt baktropp-løping etter Rune, Reinert og Kjell-Petter som siger gradvis ifra på de fem rundene før jeg kommer ajour og stiller på lik linje klar til start på neste drag. Jeg får sånn sett trøste meg med at jeg "vinner" alle pausene! Moro og glimrende 02-trening er det "åkke som", og jeg er nesten overbevist om at sesongbeste kommer på halvmaraton på Jessheim om 14 dager. Hvis forholdene fortsatt holder seg sommerlige, kan jeg underskride 1.25.20 fra Oslo to måneder tidligere. Dermed vil denne "late løpssesongen" helt uten maraton og ultra faktisk bli den beste jeg har prestert hittil - aldersrelativt sett. Mer om det i mitt kommende innlegg.....

Flere bilder fra trening i Stangehallen 2. november