Med pseudonym i Oslo Maraton

Årets Oslo Maraton ble den største løpsfesten jeg har deltatt i her til lands så langt. Jeg har aldri opplevd makan til til folkeliv, og det er bare i mine to Stockholm Maraton jeg har løpt i større felt og opplevd et enda større trøkk. Sportslig ble det også en opptur. Bare så synd at "alle" heia på Håvard - og nesten ingen på Rolf...

Startnummeret er nemlig ikke lenger en nummerlapp, men en navnelapp. Tida blir jo registrert med en chip festet i skolissa så papirlappen på magan har vel ingen praktisk betydning for andre enn fotografer og publikum. På startnummerutdelinga ble jeg gjort oppmerksom på at feil navn på lappen ikke hadde noe å si for registrering av tida, så da spilte det vel ingen rolle at jeg måtte hete "Håvard Hegre" for en dag - trodde jeg.

Aldri har jeg lagt så godt merke til heiaropene som denne dagen "under falskt flagg", men jeg tror nok at effekten ble litt redusert. "Heia Håvard, heia Håvard!" opp hele den ruglete Karl Johan fikk det ikke akkurat  til å gå kaldt nedover ryggen på meg, og da det kom noen få med riktig adresse måtte jeg nesten snu meg for å se hvem det var....

Løypa var gjort om og var i all fall ikke lettere enn før. 1.25.20 og 9. plass i klassen er jeg rimelig godt fornøyd med, selv om jeg holdt meg foran skjemaet til 4 min. pr. km bare til 15 km. Konklusjonen er at jeg fikk svi for manglende distanseøkter på asfalt. Med unntak av Drammensmaraton for fjorten dager siden, har jeg ikke annet enn tre korte intervalløkter på det underlaget på denne siden av sommeren. Resultatet ble altså to minutter bedre enn i Drammen, og en lagt bedre følelse.

En km til mål og  fotograf Bjørn H. står strategisk plassert i Stortingsbakken så "Håvard" må skjerpe kneløftet.

Jeg var likevel ikke optimalt restituert etter de to siste helgers halvmaratonløp, selv om det siste helt klart ble det beste. Pulsmessig var det nemlig langt under pari. Mens jeg i Drammen lå på akkurat på 90 % i snitt (HF 153 og  max. HF 160), ble det rene søndagsturen i Oslo i forhold med 146 i snitt og 86% av maks. Faktum var at jeg kun var oppe i sone 4 i noen få minutter på slutten av løpet (max. 153). Underyter altså, og jeg har MYE å gå på!

Registrering av hvilepuls uka i forveien ga også signaler om det samme. Normalt skal den ned mot 35 når systemet er toppladet, mens siste sjekk dagen i forveien viste 42. Det blir vel en formtopp uti oktober i år ser det ut til, så da er planen at det skal løpes fort i Hytteplanmila 22. oktober.

Deltakerinformasjon
Start Nr	41384
Navn	Rolf Bakken
Klubb/Lag/Sponsor	FIK Orion
Land	Norway (NOR)
Alder	51
Distanse	Fokus Bank Oslo Halvmaraton
Klasse	Menn 50-54 år (M50-54)

Tidsinformasjon
Officiel starttid	13:35:00
Reel starttid	13:35:03
Nettotid	1:25:20
Bruttotid	1:25:22

Punkt	Totaltid	min/km	km/t	Splittid	min/km	km/t
5 km	0:19:52	3:59	15.11	0:19:52	3:59	15.11
14 km	0:56:14	4:01	14.94	0:36:22	4:03	14.85
18 km	1:12:38	4:03	14.87	0:16:25	4:07	14.62
19,5 km	1:18:39	4:02	14.88	0:06:01	4:01	14.98
21,097 km	1:25:20	4:03	14.84	0:06:42	4:12	14.34

Plasseringsinformasjon
Plassering klasse	9 af 261
Plassering kjønn	154 af 3462
Plassering overalt	163 af 5875

Et Birkebeinerløp i rekken

Lørdagen opprant som den perfekte Birkebeinerdagen på Sjusjøen. Jeg hadde gjort unna startnummerhenting og sørget for noen obligatoriske oppgraderinger på utstyrsfronten i Håkons Hall fredag ettermiddag, og var like klar som morgensola over Snørvillen.

Årets nyhet, MotbakkeBirken, var varslet med målgang halvannen time etter starten på Stampesletta kl 7, og jeg var på plass med kamera i den siste bakken akkurat i tide til å få med meg Roger Aa Djupviks historiske triumf. 143 løp "feil" veg i debuten, et tall jeg tror vil stige drastisk de kommende årene. Det er like mange syn på hva som er det rette Birkebeinerløpet som det er styrker og svakheter blant oss løpere. Alle vil jo ha et løp som passer seg selv best! O-løpere vil ha mest mulig terreng, skiløpere og motbakke-spesialister vil at løpet skal snus og asfaltsubbere som meg vil ha mest mulig veg. Sånn sett hadde vi fått viljen vår denne gang, siden det nok en gang var gjort endringer i traséen, denne gang motivert av store nedbørsmengder i forkant.

  

Vinner av MotbakkeBirken Roger Aa Djupvik.

 
Prinsipielt er jeg erke-konsentrativ når det kommer til løype-lengder og -traséer siden jeg er over gjennomsnittet opptatt av å sammenlikne egne prestasjoner fra år til år. Med årets midlertidige (eller blir det permanente) løsning, tror jeg det er den sjette varianten jeg løper fra Sjusjøen siden jeg som birkebeiner-pioner deltok i det først løpet i 1998. Når løpet nå gledelige nok har vokst seg stort og sterkt, håper jeg "pubertets-eksperimenteringen" snart er over slik at jeg igjen får anledning til å konstatere hvor langt aldringsprosessen har kommet det siste året. Egoist? Nei da, vi som sverger til løping liker absolutte størrelser og skylder ikke på punkteringer, kjedebrudd, galt dekk-valg/trykk, feil struktur eller for billig smurning. Vi nøyer oss med å skylde på oss selv og for dårlig trening når det ikke går som planlagt!

Tilbake til løpet hvor jeg hadde "en rimelig god følelse" i forkant. Siste test på onsdag var meget lovende, og ryktet om lettere løype styrket selvtilliten. Jeg seedet meg likevel ned fra pulje 1 til 2 rett før fristen gikk ut av av tre gode grunner:

1. Jeg åpnet for hardt i Drammen uke i forveien og ville ikke ødelegge et løp til på samme måte.

2. Jeg tok på meg jobb for lokalavisa og trengte tid til å ta bilder av starten i begge eliteklassene.

3. Det er nettotid i pulje 2 i motsetning til pulje 1 hvor tida går for samtlige i pulja i det skuddet går.

.
Tet-trioen skilte seg ut i den første bakken i mennenes eliteklasse

   

Orion-damene Ragnhild Bolstad og Margrete Ellingsbø (bildet) ble begge blant de fem beste i sine klasser.
  

Sjusjønabo Geir Strandbakke imponerte igjen med sterk løping og seier i M45.
 

Kristen Aaby vant min klasse, M50,  med over fire minutter på Oddmund Roaldkvam.

Det viste seg raskt at jeg ikke hørte hjemme verken i pulje 1 eller 2 i den halvannen km lange motbakken i starten. Glad var jeg også for at jeg ikke eksperimenterte med å løpe MotbakkeBirken først. Lårene var veldig tunge, og jeg forsvant bakover i feltet som en fjert i motvind før jeg hadde passerte kulen oppe i hyttefeltet og kunne ta i bruk litt andre muskler. Gradvis kunne jeg slippe mer opp utfor og følte jeg fløt bra over steinene og gjørmehullene før Nybu. På den nye og slett ikke så lette stien fra Sjøsætervegen til Mesnasaga, gikk det igjen saktere. Det var ikke lett å komme forbi uten å svi av for mye krefter "off piste" så jeg ble liggende i køen. Derfra var det lettløpt, men kanskje litt monotont til vi kom inn i kjente bakker i lysløypa som var nyasfaltert for året. Jeg trives til vanlig godt på asfalt, men beina mine merket på de få hundre meterne at det var en heller malplassert - enn kjærkommen avveksling i denne sammenheng.
       

Pål S, jevnbyrdig klasse-kamerat i M50, var av de få som kom bakfra på den siste mila og jeg måtte prøve å slå om. Dermed ble det nok noen hundre meter over terskel, før jeg snublet i en heller lav terskel eller noe liknende. (Jeg så den ikke en gang.) Den røde singleten ble fjern en stund, men likevel en god motivasjon på de siste 5 km. Ned ved Lysgård ga jeg som alltid jernet på den stødige grusstien og avsluttet med stil, følte jeg selv i all fall.  Splittidene vil fortelle hvor mange jeg passert på andre halvdel. Etter den defensive starten ble det nok noen titalls i pulje 2 i alle fall. Helt motsatt utvikling enn i Drammen seks dager før, men ingen av de to var i nærheten av et optimalt løp. Nå må fokuset rettes mot å optimalisere forberedelsene og løpsopplegget i felt med 7500  halvmaraton-løpere i Oslo på søndag.

   

Målsettingen om å sette pers plasseringsmessig i mitt første ordinære Birkebeinerløp i M50 ble ikke nådd. Jeg står med tre 18. plasser fra før og nr. 26 av 400 er ikke nok til å utheve seg i rekken. Totalt ble jeg for øvrig nr. 377 av de 6129 som fullførte. Heller ikke noen årgang som bemerker seg i positiv retning, selv om jeg selvsagt vet at det blir vanskeligere å hevde seg i klassen jo større deltakerantallet blir. Her er Birkebeinerløp-historien min oppsummert med mine absolutte verdier:

Dato  År   Km   Tid     Pl.tot. %-tot.Pl.kl.%-kl. Kl.
19.09.1998 21,3 1:30:40  93 1133  8,2 20 136 14,7 M35 

18.09.1999 21,3 1:29:29 152 1794  8,5 20 249  8,0 M40

15.09.2001 21,3 1:40:57 502 1716 29,3 81 236 34,3 M40

14.09.2002 21,3 1:29:25 174 1914  9,1 23 286  8,0 M40

13.09.2003 21,3 1:30:17 160 2017  7,9 26 260 10,0 M40

18.09.2004 21,3 1:31:50 182 2143  8,5 28 296  9,5 M40

10.09.2005 21,3 1:32:15 242 2555  9,5 18 285  6,3 M45

16.09.2006 22,0 1:34:25 274 2835  9,7 27 309  8,7 M45

15.09.2007 22,9 1:42:12 280 3198  8,8 29 347  8,4 M45

20.09.2008 23,5 1:40:26 175 3867  4,5 21 378  5,6 M45

19.09.2009 20,6 1:26:45 232 5024  4,6 18 455  4,0 M45

18.09.2010*73,0 8:26.03  18   89 20,2 2    8 25,0 M50

17.09.2011 23,5 1:41:07 377 6129  6,2 26 398  6,5 M50* UltraBirken
      

Løpslogg - Garmin Connect
Resultat Birkebeinerløpet 2011:

Startnr:	2045
Navn:	Rolf Bakken
Klubb:	FIK Orion
Klasse	Menn 50 - 54 år, M50
Plassering:	26
Tid i mål:	01:41:07
Makstid	01:55:14
Mellomtider:	Nybu	Spiten	Kanalen
	00:19:42	00:32:41	01:18:45
Antall merker:	13 ( + 1 UltraBirken)
Antall deltatt	13 ( + 1 UltraBirken)

Hodeløs - men ikke medaljeløs i Drammen

Medaljehøsten fortsatte med et nødskrik i Drammen på søndag, og jeg avsluttet med det også sommersesongens nasking av gratismedaljer. Helga i forveien ble det to av billigste - og edleste sort på rulleski, og bronsen som jeg bokstavelig talt fikk i halvmaraton-NM i Drammen var heller ikke den helt store bragden. Jeg ble nemlig nr. 4 i 50-54-årsklassen og skulle strengt tatt stått utenfor "pallen" etter et hodeløst løpsoplegg som ga 1.27.08 i sluttid. Reglene i friidrettsforbundet sier imidlertid at en må være medlem av en klubb tilsluttet NFIF for å få medalje i NM. Så da 3. mann på resultatlista, Ole Kjell, var så grei å gjøre oppmerksom på at Lillomarka O-lag faktisk ikke er en friidrettsklubb, så ble det medalje på meg denne helga også. Takker og bukker for det, selv om jeg er mer opptatt av prestasjonen og tida enn "glitter og stas". Det er som kjent ikke gull alt som glitrer!

Bjørg i gang med den 10 km lange Byrunden i Drammen på søndag.

  

Både blidere og mindre grå-blek på Bragernes Torg enn sist Jan Olav tok bilde av meg etter Åsathlon på Toten.

Den store NM-høsten er forsåvidt avlyst etter tre nokså flatterende medaljer. Deltakelsen på NM Ultra gikk fløyten pga. "triathlon-sjuken" i august, og den mulige NM-starten på maraton i Oslo den siste helga i september har jeg nå skrinlagt. Jeg var ikke i mål i Drammen på søndag før jeg hadde bestemt meg for å gjøre et realt forsøk på samme distanse i Oslo om 14 dager. Jeg har nemlig et og annet å rette opp i løpsopplegget og vil gjerne få bokført en anstendig tid  på de 21 097,5 meterne i år. Mellom der kommer Birkebeinerløpet, men det er, uansett trasé, ingen godkjent halvmaraton.

Thomas Alsgaard tar stadig nye utfordringer og skal debutere på maraton i New York i november. Søndag vant han mila i Drammen med god margin.

Tilbake til løpet i Drammen hvor jeg gikk i fella og åpnet altfor hardt. Selv om jeg visste meget godt at 4-blank fart var et edruelig mål, ble jeg ble revet med i 3.40 på de to første kilometerne. Ikke spesielt rutinert, og løpet var kjørt før jeg var halvveis. Da hadde jeg kommet opp i den km-tida som jeg hadde planlagt å starte på. Derfra ble det gradvis tyngre, og snittet endte på 4.09. Jeg tror likevel at fartsgrunnlaget og formen er god nok for sub 1.25, og vil derfor ta med meg hodet til Oslo og prøve igjen.

Reportasje med bilder og resultater

Lokale prestasjoner

Løpslogg: NM halvmaraton

På de fem dagene mellom Drammens(halv)maraton og Birkebeinerløpet blir det nå formtopping så det holder! Mandag, dagen etter NM i Drammen,  valgte jeg pga. helt friske bein å kjøre igjennom 5,5 km i Elverumstrimmen som en real terskeløkt. Det gikk overraskende nok bare marginalt saktere enn da jeg prøvde for fullt en uke i forveien. Tirsdag la jeg inn den første av ukas to fridager. Onsdag morgen kom en ny bekreftelse på at formen endelig er i anmarsj. ØG-stafetten mellom de to leirene i Østerdal Garnison, Terningmoen og Rena leir, gikk av stabelen, og jeg var satt opp på den første (og lengste) løpsetappen for Elverum kommunes lag på velkjent asfalt gjennom Leiret. Klok av skade fra søndag ble det en mer kontrollert åpning, og jeg kunne avslutte med stil uten å gjøre skam på arbeidsgiveren. Det ble 4. plass både på etappen og på laget etter at sju etapper med både løping, sykling, orientering og håndgranatkasting var unnagjort. Jeg gjorde unna den ikke veldig lette 4 km lange etappen på 14.20 og følte at det fungerte bedre enn på lenge. Torsdag kliner jeg til med 7,5 km motbakkeløp i rulleskikarusellen opp til Sørskogbygda før jeg tar en fridag på fredag og setter kursen mot Sjusjøen og årets mest pretsisjetunge løp for min del, Birkebeinerløpet. Jeg sier som Harald  i "Senkveld": Jeg har en rimelig god følelse denne gang!

Tommelen opp (og tunga ute) umiddelbart etter 1. etappen på ØG-stafetten onsdag morgen. Til venstre Ulf Erik Strand som også hadde generalprøve før BB-løpet og til høyre tidtaker Magne Almås. Foto: Line Rustad.

Løpslogg: ØG-stafetten 1. etappe

Apropos Birkebeinerløpet så er jeg nå glad for at jeg ikke gikk for Ultra-varianten i år. Jeg ville nok følt meg litt snytt  når den utrolig nok "måtte" avlyses. Det hadde nok neppe skjedd hvis det var 15000 syklister som måtte skaffes en farbar veg over fjellet i løpet av 14 dager! Hva med å løpe sykkeltraséen i verste fall?

Det vanlige Birkebeinerløpet, eller PingleBirken som jeg kan tillate meg å kalle den etter mine Birkebeiner-stunts det siste året, er altså lagt om pga. alt regnet. Den vil bli 2 km  lenger og gå mer på grusveger. Begge deler passer meg bra, og jeg både håper og tror at formen og hodet er på plass lørdag morgen. Jeg kjenner at det er i ferd med å skru seg til etter at både det ene og andre har vært "feil gjenga" siden Femundløpet ved St. Hans-tider.....

To NM-gull på en dag

Lørdag var det veteran-NM på rulleski på Vålerbanen i regi av Mr. Rulleski, Kjell Nystuen og Sørskogbygda IL. Nyskapingen fortjente oppslutning, og jeg gjorde mitt for å øke deltakelsen ved å stille i begge konkurransene. I utgangspunktet var det klassisk jeg hadde i kikkerten - og hadde trent litt for gjennom hele sommeren, men jeg lot meg overtale av den samme Kjell til å stille i friteknikk uten å ha skøytet en meter på rulleski på over et år! Et interessant stunt, spesielt da det begynte å duskregne før start og sørget for at det ble ganske så glatt ......

Bakke-rolling-rolfen klar til dagens andre start. Foto: Harald Busterud.

Nå var jeg slett ikke den eneste som doblet i veteranmesterskapet. Flertallet av de18 løperne gjennomførte 9 km to ganger med en times pause i mellom. Mens fristilløpet med intervallstart ble en heller ensom affære for min del, ble det morsommere og tørrere på den klassiske fellesstarten. Deltakelsen var også noe bedre med 15 mann og en dame i feltet. Mens det i fristil var to typer ski til utlån, med raske konkurransehjul eller tregere treningshjul, stilte løperne med sine egne ski i klassisk. Det er nok store forskjeller mht.  rullemotstand, så her er det  vanskelig å sammenlikne prestasjonene.

Med min totale mangel på tyngdeoverføring i fristil sommerstid, valgte jeg treningsski som var helt like med de jeg er vant til - men altså ikke har rørt denne sommeren. Målet var å prøve å gå rytmisk og holde meg på beina, og det siste greide jeg i alle fall. Et annet poeng var å sammenlike tidene mine i de de to teknikkene. Jeg har ikke testet rullemotstanden, men tror ikke det var veldig stor forskjell på mine Swenor klassiske ski og de innleide fristilskiene med tilsvarende hjul og merke.

Med oppvarming ble det i alt 12 runder på Vålerbanen på lørdag. Her avsluttes den siste klassiskrunden med Halvor Svenkerud på hjul. Foto: Harald Busterud.

I etterkant ser jeg at jeg "vant" null-løpet for jevneste tider i klassisk og fristil. Forskjellen ble under ett minutt i favør fristil som også gikk først. Rundetidene på den 2,25 km lange runden viste at jeg ble litt sliten i armene på stakinga, mens jeg holdt jevn fart på fristil. Hadde rekkefølgen vært motsatt hadde det nok vært enda jevnere, selv om forholdene var tørrere og noe bedre på den avsluttende klassisk-konkurransen. På en annen side ble det merkbar vind på "vekslingssida" i klassisk. Pulsmessig var det også rimelig jevnt med bare litt høyere snitt på fristil - logisk nok.

Det ble dobbelt opp med både gull og krystall etter turen til Våler. Foto: Guro Mjønerud Solbakken.

Alt i alt en fin dag for de få som som våget å stille opp på det aller første veteranmesterskapet på rulleski. Det er nok mange som prioriterer trening og konkurranser fram mot Birkebeinerløpet og andre store mål i høsthalvåret, men det gjør da jeg også! Potensialet for arrangementet burde være stort, men det krever nok litt bedre markedsføring. Kombinert med et KM for alle klasser burde arrangementet bli langt større. Deltakelsen i Kjells rulleskikarusell på torsdagskvelder har til sammenlikning vært oppi det dobbelte de siste årene.

Mr. Rulleski: Kjell Nystuen

           
I år var ikke det formelle i orden slik at KM-statusen falt ut. At veteraner kom fra Telemark og Valdres for å konkurrere på rulleski  betyr at interessen er til stede. Det er nok en del å hente på markedsføringen, men det kan forhåpentligvis gjøres bedre allerede neste år når "jomfru-rundene" nå er unnagjort og folk er klar over tilbudet.